Når jeg kommer inn som reserve på denne måten så hadde jeg nok kanskje større forventninger til meg sjøl enn det andre hadde til meg. Målet mitt var finaleplass, så en plass i b-finalen var ikke helt katastrofe. Mer skuffet er jeg over at jeg får helt syra i semien og ikke har noe å kjøre med i b-finalen. Prologen går jeg avslappet og uten å bruke for mye krefter og jeg føler meg også sterk i kvartfinalen. Jeg er derfor skuffet over at jeg ikke klarer å kjøre løpet helt inn. Men jeg tar med meg stadig flere positive ting, og jeg jobber videre med det som ikke fungerer. For når det løsner (for det kommer til å gjøre det) vet jeg at resultatene blir mer enn bare godkjente...